Da var det tokttid, eller snart slutt-på-tokt-tid. Som forrige inlegg kanskje gav intrykk av går det litt seint å oppdatere ting her. Jeg kan vel kort fortelle at dette inlegget stort sett dreier seg om de første par dagene på toktet. Forsinkelsen i forhold til når inlegget dukker opp her skyldes at det var så lite å ta seg til de første 4-5 dagene at det rett og slett ikke var mulig å bygge opp energi til å komme seg opp av sofaen/sengen da. Dagene etter har vært rake motsetning, da det har vært såpass å gjøre at det ikke var mulig å ha nok overskuddsenergi til å gjøre mer enn å sitte segg ned i en sofa/legge seg i sengen.
Men så var det å fortelle om de første dagene da. At jeg faktisk skulle ut på sjøen kom litt brått på, med en telefon for et par uker siden om jeg kunne være med ut som en "erfaren" biolog, erfaren vil da si at jeg hadde vært med her en gang før. Etter litt betenkningstid, en prat med sjefen på Runde, og mye dårlig samvittighet for å etterlate Mari alene i nesten to uker takket jeg ja. Så da var jeg to uker senere i Tromsø klar til tokt.
For de som ikke har borti slikt før så har slike tokt ikke for vane å gå helt etter planen. G.O. Sars la i Breivika hvor den undergikk ombygninger for å kunne bruke Hugin, en AUV (Autonomous Underwater Vehicle). Den jobben var noe forsinket. I tillegg hadde sjåføren som kjørte ROV-(Remote Operated Vehicle) containerne opp fra Bergen kjørt noe hardt, og datamaskiner lå strødd og koblinger hadde falt ut rundt om kring. Dette måtte selvfølgelig fikses også. Dermed ble det en dags forsinkelse ut fra Tromsø, etterfulgt av en dags testing i Lyngenfjorden nord for Tromsø.
mm,fine bilder! Hva som ble så travelt da, fant dere et nytt felt?
SvarSlett