Rundhåndet

Vi har nå fått oppleve hvor skiftende vær det er her ute i skjærgården. Onsdag ettermiddag i solsteiken på en vindstille hylle av Raudenipa. I bar overkropp og oppbrettet bukse stod jeg og stirret på havsuler gjennom det nye teleskopet. Små pjuskete suleunger tittet fram fra tid til annen og skrek etter mat. Reirutvikling fra 3 sulefelt ble også registrert mens vi var der. En av oss trenger tydeligvis å være mer ivrig med solkremen, og da mener jeg ikke meg, jeg overlevde ettermiddagen uten ny uvelkommen farge.

Havsulekolonien sett fra Raudenipa.

Idyllisk som det kanskje var i hekkeområdet (hvis du ser bort fra konstant mas, evig til/fra-flyging av suler, krangling mellom nabofugler, ulike andre havfugler som fór forbi) var det et par uvedkomne gjester, havørn, som streifet forbi med jevne mellomrom for så å bli jaget bort igjen. De skulle desverre vise seg å være forferdelig vanskelig å få i fokus. Forhåpentligvis blir det nye sjanser etterhvert.

Havørn utenfor Raudenipa.

Dagen etter var været noe helt annet. I tillegg ble vi "kastet" ut fra miljøsenteret og trøkket inn i vandrerhjemmet. Fra luksusleilighet med eget kjøkken og bad, stue med tv og store senger til bøttekott med små senger, et felleskjøkken så lite at det omtrent hadde fått plass inni kjøleskapet på miljøsenteret og et kaldt toalett samt myntopererte dusjer på deling med resten av huset.  Fredagen kommer også et korps på tur for å bo her, håper blåseinstrumentene er godt nedpakket i helgen. Samtidig gikk vi altså fra sol og varmt til regn og kaldt.

Vi hadde planlagt å tilbringe så mye tid ute som mulig nå som vi var stuet inn i et mindre attraktivt bygg, men det ville altså været sette en stopper for. Det ble opphold innimellom, så vi fikk noe tid ute på benkene med en noe uhøflig Gråmåse.

Å så sulten!

Mari stilte seg tålmodig opp med en boks tunfisk, og etter mye "kom så! Mat, mat? Fliiink måse. Vil du ha tunfisk?" trippet den fram de siste centimetrene.

Nomnom! Tunfisk.

Etter det var den litt høfligere, og holdt nebbet pent lukket nå den var vendt mot oss.

Nå var du fin nå

Da vi laget middag litt senere hørte den tydeligvis det, og den satte seg pent utenfor kjøkkenvinduet og kikket inn. Jeg tror kanskje noe av den neste fisken vi får opp av havet her blir gråmåsemat...