Rundkjøring

Opptur, nedtur og nestentur. 

Campingbiler, fergekøer og motorhavari.

Fergebilletører, NAF-menn og marsjerende elefanter. 

Runde skulle vise seg å være langt mer avsidesliggende og utilgjengelig enn først antatt. Etter tur og retur tidligere i uken, og en del usikkerhet i forhold til arbeidet ute på øyen, bar turen oppover igjen på fredagen. Alt gikk vel og bra forbi to ferger, men like etter Nordfjordeid bestemt bilen seg for at den hadde fått nok. Plutselig var servostyringen borte, og etter å ha jobbet seg gjennom et par svinger var det bare å gi opp og svinge av veien. Så da stod jeg der, i regnet, lett framoverlent under panseret, og tenkte: "kunne ønske jeg visste noe om bilmotorer". 

Etter konferering med far og NAF, og noen andre informerende telefonsamtaler (og mer enn litt banning), satt jeg meg ned i bilen igjen med en god bok, og ventet på redningen. Etterhvert ble bilen dumpet ved Eid Motor, og med beskjeden "no e da jo helg, so da skjer da nok ikkje so mykje før på måndag", måtte alternative planer legges. 

Det endte opp med spontant besøk hos Asbjørn, Astrid og Trygve Magnus, og en tanke om å ta bussen til bruk dagen etter. Det skulle vise seg at det ikke gikk busser ut til Runde i helgene, og det fristet lite å haike de siste kilometrene fra Fosnavåg med full oppakning. Så da fikk jeg tilbringe helgen på Eid, hvor Trygve Magnus nok klarte å slite meg mer ut enn all framtidig fjelltrasking på Runde vil. 

Mandagen fikk jeg låne bil, og sjekket verkstedet, hvor beskjeden var at en del måtte skaffes fra Oslo, så da gikk turen endelig til Runde, i lånt bil nr. 2, for å få gjort noe arbeid og redde Mari fra ensomheten.