Rundkast

Jeg kan vel legge ut noen nye bilder igjen. Ikke så mye nytt å fortelle om egentlig, bortsett fra hyggelig helgebesøk fra Maris foreldre. Hyggelig å få leke litt guide. Takker også for oppfylt kjøleskap. Følgende bilder ble tatt under helgens turer.

 

Panoramautsikt fra ovenfor Goksøyr med utsikt mot bl.a. Vigra.

Fotograf i havtåke.

Utsikt sørover fra Litjebranden.

Havørn på vakt ovenfor Kaldekloven, Havsuler i bakgrunnen.

En annen havørn som sveipet forbi på nært hold, selvsagt var ingen av oss helt klare med kameraet.

Lunde i Kaldekloven.

Mandagen skulle vi en liten tur opp for å sjekke det nærmeste Storjofeltet. Vi har nå lært at nærmest ikke nødvendigvis betyr enklest eller raskest. Etter å ha kavet opp en selvvalgt rute, og viket unna diverse Storjoangrep prøvde vi å finne 'riktig' vei tilbake igjen. Dette gjorde at vi nå har vært på øyens to høyeste punkt (Vardene), og er ekstra støle etter noen timers vandring for å komme oss tilbake via stier. Det som er nærmest på kartet er altså lengst unna i gangavstand, faktisk må vi gå forbi de 3 andre feltene for å komme fram til dette. 

Rundstykke

Legger til litt små stemningsbilder fra litt rundt om på øyen.

Rundhåndet

Vi har nå fått oppleve hvor skiftende vær det er her ute i skjærgården. Onsdag ettermiddag i solsteiken på en vindstille hylle av Raudenipa. I bar overkropp og oppbrettet bukse stod jeg og stirret på havsuler gjennom det nye teleskopet. Små pjuskete suleunger tittet fram fra tid til annen og skrek etter mat. Reirutvikling fra 3 sulefelt ble også registrert mens vi var der. En av oss trenger tydeligvis å være mer ivrig med solkremen, og da mener jeg ikke meg, jeg overlevde ettermiddagen uten ny uvelkommen farge.

Havsulekolonien sett fra Raudenipa.

Idyllisk som det kanskje var i hekkeområdet (hvis du ser bort fra konstant mas, evig til/fra-flyging av suler, krangling mellom nabofugler, ulike andre havfugler som fór forbi) var det et par uvedkomne gjester, havørn, som streifet forbi med jevne mellomrom for så å bli jaget bort igjen. De skulle desverre vise seg å være forferdelig vanskelig å få i fokus. Forhåpentligvis blir det nye sjanser etterhvert.

Havørn utenfor Raudenipa.

Dagen etter var været noe helt annet. I tillegg ble vi "kastet" ut fra miljøsenteret og trøkket inn i vandrerhjemmet. Fra luksusleilighet med eget kjøkken og bad, stue med tv og store senger til bøttekott med små senger, et felleskjøkken så lite at det omtrent hadde fått plass inni kjøleskapet på miljøsenteret og et kaldt toalett samt myntopererte dusjer på deling med resten av huset.  Fredagen kommer også et korps på tur for å bo her, håper blåseinstrumentene er godt nedpakket i helgen. Samtidig gikk vi altså fra sol og varmt til regn og kaldt.

Vi hadde planlagt å tilbringe så mye tid ute som mulig nå som vi var stuet inn i et mindre attraktivt bygg, men det ville altså været sette en stopper for. Det ble opphold innimellom, så vi fikk noe tid ute på benkene med en noe uhøflig Gråmåse.

Å så sulten!

Mari stilte seg tålmodig opp med en boks tunfisk, og etter mye "kom så! Mat, mat? Fliiink måse. Vil du ha tunfisk?" trippet den fram de siste centimetrene.

Nomnom! Tunfisk.

Etter det var den litt høfligere, og holdt nebbet pent lukket nå den var vendt mot oss.

Nå var du fin nå

Da vi laget middag litt senere hørte den tydeligvis det, og den satte seg pent utenfor kjøkkenvinduet og kikket inn. Jeg tror kanskje noe av den neste fisken vi får opp av havet her blir gråmåsemat...

Rundgang

Da var lånebil nr. 2 levert tilbake, og lånebil nr. 1 tilbake i drift. Kjøring til Eid, levering av bil og nøkler, henting av bil på verkstedet, mathandel i Eid, og så tilbake til Runde. Nok en dag med kjøring altså.

Det ble nå litt tid til å teste den nye linsen i Lundeura, selv om det var varierende grad av blyghet blant Lundene.

At forrige kvelden hadde endt opp med en litt lengre tur enn først planlagt gjorde det nok litt mer slitsomt enn forventet. En kveld blant Lundefugl i Lundeura, etterfulgt av en alternativ og noe lengre turrute hjem igjen gjorde at det var en sliten kropp som krøp til køys den kvelden. Og en støl kropp som rullet ut av sengen igjen om morgenen. 

En Tjeld poserte så fint på veien tilbake fra Lundeura at det ville vært uforskammet å ikke ta et bilde av den også.

Rundkjøring

Opptur, nedtur og nestentur. 

Campingbiler, fergekøer og motorhavari.

Fergebilletører, NAF-menn og marsjerende elefanter. 

Runde skulle vise seg å være langt mer avsidesliggende og utilgjengelig enn først antatt. Etter tur og retur tidligere i uken, og en del usikkerhet i forhold til arbeidet ute på øyen, bar turen oppover igjen på fredagen. Alt gikk vel og bra forbi to ferger, men like etter Nordfjordeid bestemt bilen seg for at den hadde fått nok. Plutselig var servostyringen borte, og etter å ha jobbet seg gjennom et par svinger var det bare å gi opp og svinge av veien. Så da stod jeg der, i regnet, lett framoverlent under panseret, og tenkte: "kunne ønske jeg visste noe om bilmotorer". 

Etter konferering med far og NAF, og noen andre informerende telefonsamtaler (og mer enn litt banning), satt jeg meg ned i bilen igjen med en god bok, og ventet på redningen. Etterhvert ble bilen dumpet ved Eid Motor, og med beskjeden "no e da jo helg, so da skjer da nok ikkje so mykje før på måndag", måtte alternative planer legges. 

Det endte opp med spontant besøk hos Asbjørn, Astrid og Trygve Magnus, og en tanke om å ta bussen til bruk dagen etter. Det skulle vise seg at det ikke gikk busser ut til Runde i helgene, og det fristet lite å haike de siste kilometrene fra Fosnavåg med full oppakning. Så da fikk jeg tilbringe helgen på Eid, hvor Trygve Magnus nok klarte å slite meg mer ut enn all framtidig fjelltrasking på Runde vil. 

Mandagen fikk jeg låne bil, og sjekket verkstedet, hvor beskjeden var at en del måtte skaffes fra Oslo, så da gikk turen endelig til Runde, i lånt bil nr. 2, for å få gjort noe arbeid og redde Mari fra ensomheten.